Vi mener at et godt og velfungerende søk er løsningen. Derfor ser vi på hva slags søk de bruker, hvordan kom de fram til å velge akkurat den søkeløsning de har valgt, hvordan fungerer søket, og hvordan forvaltes det?
I dag har vi satt oss ned, fordi vi et øyeblikk kjente oss usikre på hva vi egentlig driver med. Hva skriver vi om? Er det egentlig noen som bryr seg om dette? Hvilken vei tar oppgaven? Har vi mistet den berømte røde tråden?
Vi startet på toppen. Grunnmuren i oppgaven var er offentlighetsprinsippet. Det er et grunnleggende prinsipp som fastslår retten til innsyn i saksdokumenter hos forvaltningen (stat og kommune), og retten til å delta på møter i folkevalgte organer. Prinsippet regnes som et grunnleggende demokratisk prinsipp, og er forankret både i grunnloven, nasjonal og internasjonal lovgivning. Offentlighetsprinsippet er hovedregelen og utgangspunktet når det gjelder åpenhet/offentlighet, og det kreves lovhjemmel for å fravike dette. Det vil si at deling er veldig viktig.
Minst like viktig blir da gjenfinning. Det hjelper ikke at det deles 20 000 offentlige dokumenter, hvis det ikke er mulig å finne fram i dokumentjungelen. Dette er noe de sliter med alle sammen, ikke bare i det offentlige, men også i det private. Et felles problem, som alle ønsker å få løst, for deling er lettere enn gjenfinning viser det seg.
Vi har fanget opp at alle snakker om søk, og at ingen er fornøyde med søket sitt. For å prøve å forstå dette bedre, mener vi det er riktig å starte i beslutningsprosessen. Hva skjedde egentlig?
Det ser nå ut som at søk har vært veldig stemoderlig behandlet hos alle vi har snakket med, og at valgene har vært preget av tilfeldigheter “Åja, vi trenger søk, hvilken type skal vi ta? Vi tar den, den er sikkert fin!” I ettertid har det vist det seg for flere at det ikke fungerer som de håpet. Mange snakker om et paradigmeskifte, økt fokus på søk. Søk er nå i fokus hos alle, men mange mislykkes med å gjøre sin informasjon tilgjengelig.
Sendt av domusnova 
